...ja, det er her jeg befinner meg akkurat nå. Om en halvtime skal jeg møte de andre utveklsingsstudentene, så jeg sitter her og slapper av litt før den lange - nei, jeg mener LAAANGE - reisen. Måtte nesten skrive et siste innlegg fra Norge.
Igår natt, da jeg lå i sengen og tenkte, ble jeg...REDD! For første gang når det gjelder utveksingen. Jeg tenkte bare: "Herregud, hvaslags sykt eventyr er det jeg begir meg ut på nå? Hva er det jeg egentlig DRIVER med?!?! Forlater alt her hjemme... Er dette egentlig bra for meg?"
Det tror jeg så absolutt. Men nå orker eg ikke skrive mer. Jeg har vært våken siden kl halv 4 og sovet en drøy time.
Vel, vel... Sneiks i Kiwi-land!
Friday, 17 July 2009
Saturday, 4 July 2009
Achtung, achtung!
AKKURAT TO UKER TIL AVREISE!!! ÄÄÄHH!! :D
2 UKER!!!! ZWEI! DEUX! DOS! KAKSI! KETTÖ! TWEE! два! (dva)...TWO WEEKS!
Ja, jeg kan faktisk telle paa ganske mange spraag.
2 UKER!!!! ZWEI! DEUX! DOS! KAKSI! KETTÖ! TWEE! два! (dva)...TWO WEEKS!
Ja, jeg kan faktisk telle paa ganske mange spraag.
Tuesday, 30 June 2009
Vertsfamilie og skole!
Ääh, naa er jeg hos moren min i Berlin, saa jeg kan bare skrive ä, ö, üü...
Jeg har faatt plasseringsdokumentet - ENDELIG! :D Det er et enkelt skjema med litt informasjon om min vertsfamilie. Jeg skal bo hos Fred (38) og Maureen (34) Visesio-Wellsford, i et koselig strök kalt Papatoetoe (hihi) utenfor storbyen Auckland. Jeg kommer ikke til aa ha noen vertssösken, men guess what - jeg skal bo sammen med en utvekslingsstudent fra Japan! Jeg var litt overrasket over aa faa vite dette dröye to uker för avreisedato (som er 17. juli), men jeg ser absolutt paa det som noe positivt! Da har jeg i hvertfall en paa min alder aa snakke med i starten, naar jeg ikke kjenner noen.
Fred er securityvakt paa et sykehus, og Maureen er noe saant som administrator paa akutten, hvis jeg forstod det riktig. Deres interesser er: Church, fishing, piano, walking and reading. De har en katt, og ingen av dem röyker. Det var det jeg fikk vite.
Mine vertsforeldres hovedinteresse leder meg til aa fortelle om skolen jeg skal gaa paa: McAuley, en Katolsk Jenteskole... (!) Jeg har visst om at jeg skal gaa paa denne skolen en god stund naa, og har hatt mange forskjellige tanker rundt det. Det har bare värt for mye til at jeg har orket aa sette meg ned og pröve aa komprimere tankene mine til aa bli et enkelt blogginnlegg.
Til aa begynne med var jeg ganske frustrert, maa jeg si. Jeg er ikke religiös og heller ikke konservativ i det hele tatt, og det föltes ikke riktig for meg aa gaa paa en pikeskole, siden det er veldig viktig for meg aa ha guttevenner ogsaa. Men naa har jeg en positiv innstilling, tross alt. Det er en skole som er beryktet for aa väre veldig bra, og det er vanskelig aa komme inn paa den. Egentlig tar de ingen utvekslingsstudenter, men det ble gjort et unntak fordi vertsmoren min har gaatt paa skolen. Saa det var et spesialtilbud. Det koster til og med egentlig en del penger aa gaa paa den siden den er halvprivat, men dette slipper jeg ogsaa.
Det er altsaa höyt nivaa, og jeg kommer garantert til aa läre masse. Og ingen kan tvinge meg til aa utföre religiöse handlinger mot min egen vilje! Men jeg er jo aapen for alt som er nytt, som sagt, og det blir jo spennende aa läre om en religion fra innsiden, selvom jeg ikke akkurat har tenkt aa la meg frelse og komme tilbake som en katolsk nonne.
Skolen tilbyr forresten ca 20 forskjellige sporter og har et eget treningsstudio, saa det er jo fantastisk! De har bl. a. friidrett, tennis, badminton, basket, svömming, Volleyball (!!!) bordtennis, bryting, orientering og selvfölgelig nasjonale sporter som rugby og cricket, og noe antagelig maoriaktig som heter Kilikiti. Dette maa jeg undersöke närmere! Paa listen sto ogsaa "Netball", en sport jeg aldri har hört om för! Det er hovedsakelig en jentesport og minner mye om basket, selvom man ikke spretter ballen i bakken... Fant en interessant video: Klikk her hvis du lurer paa hva netball er. Det ser ganske kult ut! Gleder meg til aa pröve det. Aah, det er saa mye jeg gleder meg til aa pröve! Jeg skal läre meg aa surfe. Og jeg skal teste bunji-jumping, no doubt!! Jaja, dette kommer jeg sikkert til aa skrive maasse om senere.
Dette kom opp da jeg sökte paa vertsmoren min paa facebook. Jeg har ikke turt aa legge henne til enda, men jeg tenkte aa skrive dem en mail i kveld...
Fred ser jo noksaa engelsk ut, men kanskje Maureen er av Maorislekt? Aah, det hadde värt spennende!!
Okay, men naa skal jeg avslutte for denne gang. Burde kanskje venne meg til aa skrive litt kortere innlegg, og heller skrive litt oftere!
Men naa stikker jeg til soffa'n for aa se paa Ringenes Herre og nyte New Zealandsk landskap. (Dere vet vel alle at det er her mestertrilogien er spilt inn...?)
Jeg har faatt plasseringsdokumentet - ENDELIG! :D Det er et enkelt skjema med litt informasjon om min vertsfamilie. Jeg skal bo hos Fred (38) og Maureen (34) Visesio-Wellsford, i et koselig strök kalt Papatoetoe (hihi) utenfor storbyen Auckland. Jeg kommer ikke til aa ha noen vertssösken, men guess what - jeg skal bo sammen med en utvekslingsstudent fra Japan! Jeg var litt overrasket over aa faa vite dette dröye to uker för avreisedato (som er 17. juli), men jeg ser absolutt paa det som noe positivt! Da har jeg i hvertfall en paa min alder aa snakke med i starten, naar jeg ikke kjenner noen.
Fred er securityvakt paa et sykehus, og Maureen er noe saant som administrator paa akutten, hvis jeg forstod det riktig. Deres interesser er: Church, fishing, piano, walking and reading. De har en katt, og ingen av dem röyker. Det var det jeg fikk vite.
Mine vertsforeldres hovedinteresse leder meg til aa fortelle om skolen jeg skal gaa paa: McAuley, en Katolsk Jenteskole... (!) Jeg har visst om at jeg skal gaa paa denne skolen en god stund naa, og har hatt mange forskjellige tanker rundt det. Det har bare värt for mye til at jeg har orket aa sette meg ned og pröve aa komprimere tankene mine til aa bli et enkelt blogginnlegg.
Til aa begynne med var jeg ganske frustrert, maa jeg si. Jeg er ikke religiös og heller ikke konservativ i det hele tatt, og det föltes ikke riktig for meg aa gaa paa en pikeskole, siden det er veldig viktig for meg aa ha guttevenner ogsaa. Men naa har jeg en positiv innstilling, tross alt. Det er en skole som er beryktet for aa väre veldig bra, og det er vanskelig aa komme inn paa den. Egentlig tar de ingen utvekslingsstudenter, men det ble gjort et unntak fordi vertsmoren min har gaatt paa skolen. Saa det var et spesialtilbud. Det koster til og med egentlig en del penger aa gaa paa den siden den er halvprivat, men dette slipper jeg ogsaa.
Det er altsaa höyt nivaa, og jeg kommer garantert til aa läre masse. Og ingen kan tvinge meg til aa utföre religiöse handlinger mot min egen vilje! Men jeg er jo aapen for alt som er nytt, som sagt, og det blir jo spennende aa läre om en religion fra innsiden, selvom jeg ikke akkurat har tenkt aa la meg frelse og komme tilbake som en katolsk nonne.
Skolen tilbyr forresten ca 20 forskjellige sporter og har et eget treningsstudio, saa det er jo fantastisk! De har bl. a. friidrett, tennis, badminton, basket, svömming, Volleyball (!!!) bordtennis, bryting, orientering og selvfölgelig nasjonale sporter som rugby og cricket, og noe antagelig maoriaktig som heter Kilikiti. Dette maa jeg undersöke närmere! Paa listen sto ogsaa "Netball", en sport jeg aldri har hört om för! Det er hovedsakelig en jentesport og minner mye om basket, selvom man ikke spretter ballen i bakken... Fant en interessant video: Klikk her hvis du lurer paa hva netball er. Det ser ganske kult ut! Gleder meg til aa pröve det. Aah, det er saa mye jeg gleder meg til aa pröve! Jeg skal läre meg aa surfe. Og jeg skal teste bunji-jumping, no doubt!! Jaja, dette kommer jeg sikkert til aa skrive maasse om senere.
Dette kom opp da jeg sökte paa vertsmoren min paa facebook. Jeg har ikke turt aa legge henne til enda, men jeg tenkte aa skrive dem en mail i kveld...Fred ser jo noksaa engelsk ut, men kanskje Maureen er av Maorislekt? Aah, det hadde värt spennende!!
Okay, men naa skal jeg avslutte for denne gang. Burde kanskje venne meg til aa skrive litt kortere innlegg, og heller skrive litt oftere!
Men naa stikker jeg til soffa'n for aa se paa Ringenes Herre og nyte New Zealandsk landskap. (Dere vet vel alle at det er her mestertrilogien er spilt inn...?)
Friday, 29 May 2009
Spenningen stiger...
Nå har det gått mange, mange uker siden jeg fikk vite at jeg skal til New Zealand. Mange skoletimer har sust forbi hvor jeg har sittet og sett ut av vinduet, med tankene på andre siden av verden. Jeg har lest om landet, de forskjellige byene og Maori-kulturen (utrolig spennende!). Jeg har til og med studert kartet over NZ. Jeg har sett for meg den nye vertsfamilien min, skolen og vennene jeg (forhåpentligvis) kommer til å få. Dette har jeg hatt det en del gøy med, når jeg virkelig har latt fantasien gå løpsk, hehehe...!
Men egentlig har jeg ikke hatt noen spesielle forventninger, for av erfaring vet jeg at det er best å være forberedt på hva som helst - ellers risikerer jeg å bli skuffa. Så det har jeg sett på som et slags motto for reisen: Hvis jeg drar dit med et åpent sinn, kommer jeg helt sikkert tilbake med et rikere hjerte - uansett! Og så er det jo meningen at explorius skal finne meg en "ordinær new zealandsk familie", så jeg trenger nok ikke være redd for at jeg havner i en familie av noe ektremt tilfelle.
Den siste tiden har jeg sjekket mailen min ved hver eneste mulighet. På datarommet i hvert friminutt, og minst hvert 10. minutt mens jeg har vært hjemme. Jeg tenkte at det må jo være på tide med litt informasjon! Hvorfor tar dette så lang tid - er det ingen familie som vil ha meg, eller? Men nå har det endelig skjedd noe! Den samarbeidende organisasjonen i NZ har visstnok funnet en vertsfamilie til meg i Auckland, men det var tydeligvis alt de hadde å si. Ingen navn, ingen som helst detaljer. Å, så nervepirrende! Nå er det bestemt hos hvem jeg skal bo, men jeg får ikke vite det! Men det at jeg skal bo i Auckland synes jeg er veldig, veldig kult. Det er New Zealands største by, så her finnes et åpent hav av muligheter!
This is Auckland:
Nå er det bare...omtrent 7 uker til jeg skal dra! Det føles Helt(!) uvirkelig. Jeg kunne brukt mange sider på å prøve å beskrive hvor uendelig langt borte reisen virker for meg, men det skal jeg spare leseren for. Jeg tror ikke det hele går opp for meg før jeg sitter på flyet...
Klokken er nå 22:51, og jeg skal legge meg i senga og bare tenkte - slik som jeg alltid gjør noen timer før jeg klarer å sove. Jeg kan jo prøve å realisere i hodet mitt at jeg skal bo i Auckland i 8 måneder! Se for meg meg selv som...surfer! Går i skoleuniform! Snakker med den herlige Kiwidialekten...
B-)
Men egentlig har jeg ikke hatt noen spesielle forventninger, for av erfaring vet jeg at det er best å være forberedt på hva som helst - ellers risikerer jeg å bli skuffa. Så det har jeg sett på som et slags motto for reisen: Hvis jeg drar dit med et åpent sinn, kommer jeg helt sikkert tilbake med et rikere hjerte - uansett! Og så er det jo meningen at explorius skal finne meg en "ordinær new zealandsk familie", så jeg trenger nok ikke være redd for at jeg havner i en familie av noe ektremt tilfelle.
Den siste tiden har jeg sjekket mailen min ved hver eneste mulighet. På datarommet i hvert friminutt, og minst hvert 10. minutt mens jeg har vært hjemme. Jeg tenkte at det må jo være på tide med litt informasjon! Hvorfor tar dette så lang tid - er det ingen familie som vil ha meg, eller? Men nå har det endelig skjedd noe! Den samarbeidende organisasjonen i NZ har visstnok funnet en vertsfamilie til meg i Auckland, men det var tydeligvis alt de hadde å si. Ingen navn, ingen som helst detaljer. Å, så nervepirrende! Nå er det bestemt hos hvem jeg skal bo, men jeg får ikke vite det! Men det at jeg skal bo i Auckland synes jeg er veldig, veldig kult. Det er New Zealands største by, så her finnes et åpent hav av muligheter!
This is Auckland:
Nå er det bare...omtrent 7 uker til jeg skal dra! Det føles Helt(!) uvirkelig. Jeg kunne brukt mange sider på å prøve å beskrive hvor uendelig langt borte reisen virker for meg, men det skal jeg spare leseren for. Jeg tror ikke det hele går opp for meg før jeg sitter på flyet...
Klokken er nå 22:51, og jeg skal legge meg i senga og bare tenkte - slik som jeg alltid gjør noen timer før jeg klarer å sove. Jeg kan jo prøve å realisere i hodet mitt at jeg skal bo i Auckland i 8 måneder! Se for meg meg selv som...surfer! Går i skoleuniform! Snakker med den herlige Kiwidialekten...
B-)
Friday, 20 March 2009
Hei, Emilie.
Emilie, jeg er forelska i deg!
Hm... Okay. Min gode venninne Emilie Prell ba meg om å skrive dette på bloggen min - gudene vet hvorfor. Siden hun definitivt er en av dem jeg kommer til å savne aller mest den tiden jeg er borte, har jeg bestemt meg for å gi henne æren av å være nevnt i bloggen min.
God bless you. Hallelujah.
Hm... Okay. Min gode venninne Emilie Prell ba meg om å skrive dette på bloggen min - gudene vet hvorfor. Siden hun definitivt er en av dem jeg kommer til å savne aller mest den tiden jeg er borte, har jeg bestemt meg for å gi henne æren av å være nevnt i bloggen min.
God bless you. Hallelujah.
Tuesday, 10 March 2009
Hei, blogg!
Jajja.
Dette er det første innlegget i den første bloggen jeg noen gang har laget. Tenkte jeg skulle starte den med å skrive litt om hvorfor jeg har valgt å gjøre noe så sprøtt som å reise til andre siden av kloden for å bo der i 8 måneder. Tanken har sikkert pirret meg i noen år, men da jeg startet på videregående, la jeg det fra meg... Jeg tenkte: Nææ, er jo mest fornuftig å fullføre videregående i ett strekk....Kan jo ta et friår og reise etterpå...Er det verdt å ta året om igjen, hvis jeg må det...?
Men så snakket jeg med noen andre som hadde tenkt seg en tur ut i den vide verden til høsten. Jeg ble brått veldig interessert, og begynte å sjekke ut organisasjoner, lese blogger og drømme om eksotisk natur, fascinerende byer, flotte mennesker... Bare følelsen av å gjøre noe helt nytt, reise laangt vekk og...bare oppleve noe fanget meg fullstendig! Så jeg grep sjangsen right away. Det var ikke mer enn 3 uker til søknadsfristen, men jeg trengte ikke lang tid til å bestemme meg. Hvorfor ikke, liksom? Jeg kommer garantert ikke til å angre! Og TENK hvaslags utbytte jeg får!
Det var flere land enn New Zealand jeg hadde lyst til å dra til. Jeg vurderte den franske delen av Canada, Australia, Sør-Amerika (til og med Sør-Afrika, selvom pappa var skeptisk)... Jeg vil dra overalt, og oppleve kulturene i alle kontinenter! Men å dra til NZ har alltid vært en drøm for meg. Hittil virket den ganske uoppnåelig, og jeg synes det er helt utrolig at jeg faktisk har muligheten til å gjøre dette her! Så det ble New Zealand - dette landet med fantastisk, variert natur (perfekt egnet for ekstremsporter!), åpenhjertede mennesker, en spennede urbefolking og ikke minst gjennomsnittlig 15 sauer pr. person!
Jeg fant altså organisasjonen explorius (explorius.no), og dette virket veldig professionelt og bra... Alle søknadspapirer er nå i boks (postboks! Hoho, humor'n er på plass!), og jeg venter SPENNNT på svar om hvor i landet jeg havner og hvaslags folk den nye familien består av! Mon tro om min skjebne for det kommende år hviler på en sauegård...? (Åh, det rimte! År, gård... Herregud, jeg burde kanskje ikke utfolde min utrolig tørre humor her...?).
Jeg aner virkelig ikke om noen synes det er spennende å lese alt dette, men uansett om ingen følger med, så kommer jeg til å fortsette å blogge! For dette er nyttig for meg selv, både fordi jeg får reflektert litt over hva jeg tenker om denne kommende opplevelsen, og fordi det er et veldig bra minne som jeg sikkert vil ha glede av å lese i mine eldre dager...! Dette kommer til å bli mye mer spennende når jeg kommer frem til drømmedestinasjonen, skal du se.
Da er det vel bare å si takk for meg og ha det bra for denne gang! Fortsettelse følger...
Dette er det første innlegget i den første bloggen jeg noen gang har laget. Tenkte jeg skulle starte den med å skrive litt om hvorfor jeg har valgt å gjøre noe så sprøtt som å reise til andre siden av kloden for å bo der i 8 måneder. Tanken har sikkert pirret meg i noen år, men da jeg startet på videregående, la jeg det fra meg... Jeg tenkte: Nææ, er jo mest fornuftig å fullføre videregående i ett strekk....Kan jo ta et friår og reise etterpå...Er det verdt å ta året om igjen, hvis jeg må det...?
Men så snakket jeg med noen andre som hadde tenkt seg en tur ut i den vide verden til høsten. Jeg ble brått veldig interessert, og begynte å sjekke ut organisasjoner, lese blogger og drømme om eksotisk natur, fascinerende byer, flotte mennesker... Bare følelsen av å gjøre noe helt nytt, reise laangt vekk og...bare oppleve noe fanget meg fullstendig! Så jeg grep sjangsen right away. Det var ikke mer enn 3 uker til søknadsfristen, men jeg trengte ikke lang tid til å bestemme meg. Hvorfor ikke, liksom? Jeg kommer garantert ikke til å angre! Og TENK hvaslags utbytte jeg får!
Det var flere land enn New Zealand jeg hadde lyst til å dra til. Jeg vurderte den franske delen av Canada, Australia, Sør-Amerika (til og med Sør-Afrika, selvom pappa var skeptisk)... Jeg vil dra overalt, og oppleve kulturene i alle kontinenter! Men å dra til NZ har alltid vært en drøm for meg. Hittil virket den ganske uoppnåelig, og jeg synes det er helt utrolig at jeg faktisk har muligheten til å gjøre dette her! Så det ble New Zealand - dette landet med fantastisk, variert natur (perfekt egnet for ekstremsporter!), åpenhjertede mennesker, en spennede urbefolking og ikke minst gjennomsnittlig 15 sauer pr. person!
Jeg fant altså organisasjonen explorius (explorius.no), og dette virket veldig professionelt og bra... Alle søknadspapirer er nå i boks (postboks! Hoho, humor'n er på plass!), og jeg venter SPENNNT på svar om hvor i landet jeg havner og hvaslags folk den nye familien består av! Mon tro om min skjebne for det kommende år hviler på en sauegård...? (Åh, det rimte! År, gård... Herregud, jeg burde kanskje ikke utfolde min utrolig tørre humor her...?).
Jeg aner virkelig ikke om noen synes det er spennende å lese alt dette, men uansett om ingen følger med, så kommer jeg til å fortsette å blogge! For dette er nyttig for meg selv, både fordi jeg får reflektert litt over hva jeg tenker om denne kommende opplevelsen, og fordi det er et veldig bra minne som jeg sikkert vil ha glede av å lese i mine eldre dager...! Dette kommer til å bli mye mer spennende når jeg kommer frem til drømmedestinasjonen, skal du se.
Da er det vel bare å si takk for meg og ha det bra for denne gang! Fortsettelse følger...
Subscribe to:
Posts (Atom)
