Jeg skal ikke si så mye om reisen, men den var...LANG!! 2 og et halvt døgn på fly og flyplasser. Men den ville vært lenger om det ikke hadde vært for de morsomme svenskene jeg reiste med. Det var en helt sinnsyk følelse å gå av flyet og tenke på hvor langt borte jeg er. Kommer aldri til å glemme hvordan jeg bare satt og måpte hele bilturen fra flyplassen (som faktisk avspiltes på VENSTRE side av veien!), med en ny japansk søster ved siden av meg og Fred foran rattet (på høyre siden av bilen, vel å merke)... Utenfor vinduet så jeg palmer og appelsintrær overalt, og de rareste trær jeg aldri har sett maken til.
Strøket:
Ehm, før jeg kom hit ble jeg fortalt at jeg skulle bli plassert i en «gjennomsnittlig New Zealandsk familie». Men jeg har havnet hos folkets minoritet – en folkegruppe som visstnok lever litt annerledes enn resten av kiwiene (Kiwi = New Zealander)... Nemlig «The Islanders». Dette er invandrerne fra paradis-øyer i stillehavet, som f.eks. Samoa, Tonga og Fiji. Fred & Doreen er fra Samoa. Det eneste hvite fjeset jeg har sett her er mitt eget speilbilde!! (Eller nei, noen av lærerne er forresten av europeisk bakgrunn.) Jeg har ikke noe imot det, men strøket jeg bor i er vel et av de litt spesielle. Jeg tror dette er området med mest kriminalitet i hele landet... Jeg skjønner derfor at Fred & Doreen er veldig overbeskyttende.
Jeg bor og går på skole i sub-urb'en i South-Auckland, altså i utkanten av storbyen. Jeg vet ikke om "Ghetto" er helt det riktige ordet, men det er liksom det første som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive strøket. Gata her består av mange, nokså like hus, lave og grå, og det er ikke noe spesielt fint ved dem. Jeg ser mange overvektige folk her, og det er tydelig at familiene har en litt dårligere livstil enn det jeg er vant med. Men det er ikke fattigdom det er snakk om, folk bare vet ikke bedre.
Skolen:
Jeg har nå gått på McAuley High School i ca 2 uker. Det er mye mer avslappet enn jeg hadde trodd! Når jeg leste "Katolsk Pigeskole" innbilte jeg meg jenter som sitter helt likt med henda i fanget og nypussede lakksko inntil hverandre. Neida, her hersker jenteramp som bare det, og det religiøse legges det ikke så mye vekt på. Skolen er veldig liten, mindre enn By Steiner'n, hvertfall! Jeg var litt av et show-off de første skoledagene, som ny, HVIT jente. Fikk mange rare blikk som sa "gosh, hvordan har hun havnet her!?", men de aller fleste var veldig imøtekommende, og viste meg rundt og forklarte alt. Jentene er veldig nysgjerrige, og vil vite alt om meg og Norge! Det var ikke noe problem å finne noen å henge med i friminuttene. Jeg har fått mange komplimenter for min vakre blå/grønn/grå øyne, hehehe... Forresten så er det noen som bruker blå kontaktlinser her, de ser ut som om de er tatt rett ut fra en psyko skrekkfilm, med andre ord: ikke heelt naturlig.
Jaa, så det er lett å snakke med folk, men jeg tror jeg trenger litt tid før jeg virkelig føler at jeg passer inn. Det er også vanskelig å venne seg til å være omringet av kun jenter hele tiden. (Jeg som alltid har vært en slik en guttesverm, pffh...). Neida, men jenter kan være ekstremt slitsomme i lengden! Har ikke opplevd den "ekstreme" siden ennå, men... av erfaring vet jeg at dagen vil komme hvor jeg vil være drittlei jenter. Jeg har merket at det er en del baksnakking og generell bitching som pågår, og sånn er bare ikke jeg. Dessuten, ingen har lik musikksmak som meg. Blæ.
Jeg går i Year 12. Skolesystemet her er veldig annerledes. Skal ikke gå i detaljer, for det er så mye, men kanskje ikke det som er mest interessant. Jeg kunne velge 4 fag, og jeg valgte matte, biologi, gym og historie. Disse fagene har jeg 5 ganger i uken! I tillegg har jeg obligatorisk engelsk, religion (hvor vi hittil bare har bladd litt rundt i bibelen og sett på film) og FCL: finance et-eller-annet (om vår økonomiske framtid...). Så vi har få fag, og flere timer av hvert fag. Jeg savner veldig den kreative delen (kunst, musikk osv), men jeg måtte velge visse fag for å få skoleåret godkjent. Anyways, jeg kan velge nye etter hvert.
Familie og Fritid:
Fred & Doreen er... flotte mennesker! Trenger egentlig ikke å si så mye mer. Som sagt så har de ingen barn, men jeg har jo japanske Shiori! Hun er en kjempesøt jente, som nikker og smiler og takker hele tiden og sier "Ooooohh" til alt. Vi deler rom og går på samme skole (men ikke i samme klasse). Fred og Doreen skal vise oss den Samoanske kulturen som den virkelig er; de skal nemlig ta oss med dit! I 3 uker i Desember (da er det sommer)! Jeg lover deg mann, det er paradis. Hvite strender, kokosnøtter og korallrev...
Noe som gjør meg litt frustrert for øyeblikket, er at hele hverdagen består av å sitte inne i huset. Jeg gjør for det meste lekser, spiser og ser på TV. Det var ikke det jeg kom hit for å gjøre! Jeg mener, dette kunne jeg like gjerne gjort hjemme i Norge... Det har ikke noe med mitt initiativ å gjøre, for jeg brenner etter å komme meg ut og utforske alt som er å utforske. Saken er at jeg og Shiori ikke får lov til å gå ut av huset på egenhånd, for gatene er utrygge for jenter som oss. Vi blir kjørt og hentet til/fra skolen hver dag. Jeg er vant med å ha mye mer frihet sånn sett - jeg liker å være selvstendig og gjøre ting på egenhånd av og til. Om det bare er å ta en liten joggetur...! Jeg har faktisk ikke utvekslet et ENESTE ord med en gutt på min alder her! Gutter blir nesten sett på noe ONDT, som jenter må beskytte seg for. (Er ikke så rart, det er masse fylla-graviditet og faenskap - unnskyld uttrykket - i ungdomsmiljøet her).
MEN... Nå er det jo faktisk fortsatt vinter her, og det er kaldt og regnfult (varmt i forhold til norsk vinter da, selvfølgelig). Jeg får bare gjøre det beste ut av situasjonen, og glede meg til sommeren, for da er jeg sikker på at vi kommer til å dra på mange fine utflukter. Forresten, så har jeg nettopp joina det lokale volleyball-teamet (som er utrolig bra), så jeg får løslatt litt frustrasjon og overflødig energi her.
*
Jaja, jeg prøvde å ikke ha noen spesielle forventninger før jeg kom hit, men noen får man jo alltid. Ting er veeldig annerledes enn jeg hadde trodd, men jeg har mange ting jeg gleder meg til (Samoa, f.eks!!), og jeg tror at jeg kan ha en flott tid her! Å herregud, nå bladde jeg akkurat til bake og tenkte: hvem gidder å lese alt dette!? Når jeg først forteller så forteller jeg. Om du faktisk er en av de ekstra-interesserte og leste dette innlegget, forplikter du deg herved til å gi en liten tilbakemelding i kommentarfeltet nedenfor. Neida, men det hadde vært koz.
Her er noen bilder av meg & Shiori i uniform etc. Ikke særlig kvalitetsbilder foreløbig, for de som har et ordentlig øye for fotografi, men mine fantastiske speilrefleksbilder skal snart lastes ned. Enjoy.
