Emilie, jeg er forelska i deg!
Hm... Okay. Min gode venninne Emilie Prell ba meg om å skrive dette på bloggen min - gudene vet hvorfor. Siden hun definitivt er en av dem jeg kommer til å savne aller mest den tiden jeg er borte, har jeg bestemt meg for å gi henne æren av å være nevnt i bloggen min.
God bless you. Hallelujah.
Friday, 20 March 2009
Tuesday, 10 March 2009
Hei, blogg!
Jajja.
Dette er det første innlegget i den første bloggen jeg noen gang har laget. Tenkte jeg skulle starte den med å skrive litt om hvorfor jeg har valgt å gjøre noe så sprøtt som å reise til andre siden av kloden for å bo der i 8 måneder. Tanken har sikkert pirret meg i noen år, men da jeg startet på videregående, la jeg det fra meg... Jeg tenkte: Nææ, er jo mest fornuftig å fullføre videregående i ett strekk....Kan jo ta et friår og reise etterpå...Er det verdt å ta året om igjen, hvis jeg må det...?
Men så snakket jeg med noen andre som hadde tenkt seg en tur ut i den vide verden til høsten. Jeg ble brått veldig interessert, og begynte å sjekke ut organisasjoner, lese blogger og drømme om eksotisk natur, fascinerende byer, flotte mennesker... Bare følelsen av å gjøre noe helt nytt, reise laangt vekk og...bare oppleve noe fanget meg fullstendig! Så jeg grep sjangsen right away. Det var ikke mer enn 3 uker til søknadsfristen, men jeg trengte ikke lang tid til å bestemme meg. Hvorfor ikke, liksom? Jeg kommer garantert ikke til å angre! Og TENK hvaslags utbytte jeg får!
Det var flere land enn New Zealand jeg hadde lyst til å dra til. Jeg vurderte den franske delen av Canada, Australia, Sør-Amerika (til og med Sør-Afrika, selvom pappa var skeptisk)... Jeg vil dra overalt, og oppleve kulturene i alle kontinenter! Men å dra til NZ har alltid vært en drøm for meg. Hittil virket den ganske uoppnåelig, og jeg synes det er helt utrolig at jeg faktisk har muligheten til å gjøre dette her! Så det ble New Zealand - dette landet med fantastisk, variert natur (perfekt egnet for ekstremsporter!), åpenhjertede mennesker, en spennede urbefolking og ikke minst gjennomsnittlig 15 sauer pr. person!
Jeg fant altså organisasjonen explorius (explorius.no), og dette virket veldig professionelt og bra... Alle søknadspapirer er nå i boks (postboks! Hoho, humor'n er på plass!), og jeg venter SPENNNT på svar om hvor i landet jeg havner og hvaslags folk den nye familien består av! Mon tro om min skjebne for det kommende år hviler på en sauegård...? (Åh, det rimte! År, gård... Herregud, jeg burde kanskje ikke utfolde min utrolig tørre humor her...?).
Jeg aner virkelig ikke om noen synes det er spennende å lese alt dette, men uansett om ingen følger med, så kommer jeg til å fortsette å blogge! For dette er nyttig for meg selv, både fordi jeg får reflektert litt over hva jeg tenker om denne kommende opplevelsen, og fordi det er et veldig bra minne som jeg sikkert vil ha glede av å lese i mine eldre dager...! Dette kommer til å bli mye mer spennende når jeg kommer frem til drømmedestinasjonen, skal du se.
Da er det vel bare å si takk for meg og ha det bra for denne gang! Fortsettelse følger...
Dette er det første innlegget i den første bloggen jeg noen gang har laget. Tenkte jeg skulle starte den med å skrive litt om hvorfor jeg har valgt å gjøre noe så sprøtt som å reise til andre siden av kloden for å bo der i 8 måneder. Tanken har sikkert pirret meg i noen år, men da jeg startet på videregående, la jeg det fra meg... Jeg tenkte: Nææ, er jo mest fornuftig å fullføre videregående i ett strekk....Kan jo ta et friår og reise etterpå...Er det verdt å ta året om igjen, hvis jeg må det...?
Men så snakket jeg med noen andre som hadde tenkt seg en tur ut i den vide verden til høsten. Jeg ble brått veldig interessert, og begynte å sjekke ut organisasjoner, lese blogger og drømme om eksotisk natur, fascinerende byer, flotte mennesker... Bare følelsen av å gjøre noe helt nytt, reise laangt vekk og...bare oppleve noe fanget meg fullstendig! Så jeg grep sjangsen right away. Det var ikke mer enn 3 uker til søknadsfristen, men jeg trengte ikke lang tid til å bestemme meg. Hvorfor ikke, liksom? Jeg kommer garantert ikke til å angre! Og TENK hvaslags utbytte jeg får!
Det var flere land enn New Zealand jeg hadde lyst til å dra til. Jeg vurderte den franske delen av Canada, Australia, Sør-Amerika (til og med Sør-Afrika, selvom pappa var skeptisk)... Jeg vil dra overalt, og oppleve kulturene i alle kontinenter! Men å dra til NZ har alltid vært en drøm for meg. Hittil virket den ganske uoppnåelig, og jeg synes det er helt utrolig at jeg faktisk har muligheten til å gjøre dette her! Så det ble New Zealand - dette landet med fantastisk, variert natur (perfekt egnet for ekstremsporter!), åpenhjertede mennesker, en spennede urbefolking og ikke minst gjennomsnittlig 15 sauer pr. person!
Jeg fant altså organisasjonen explorius (explorius.no), og dette virket veldig professionelt og bra... Alle søknadspapirer er nå i boks (postboks! Hoho, humor'n er på plass!), og jeg venter SPENNNT på svar om hvor i landet jeg havner og hvaslags folk den nye familien består av! Mon tro om min skjebne for det kommende år hviler på en sauegård...? (Åh, det rimte! År, gård... Herregud, jeg burde kanskje ikke utfolde min utrolig tørre humor her...?).
Jeg aner virkelig ikke om noen synes det er spennende å lese alt dette, men uansett om ingen følger med, så kommer jeg til å fortsette å blogge! For dette er nyttig for meg selv, både fordi jeg får reflektert litt over hva jeg tenker om denne kommende opplevelsen, og fordi det er et veldig bra minne som jeg sikkert vil ha glede av å lese i mine eldre dager...! Dette kommer til å bli mye mer spennende når jeg kommer frem til drømmedestinasjonen, skal du se.
Da er det vel bare å si takk for meg og ha det bra for denne gang! Fortsettelse følger...
Subscribe to:
Posts (Atom)
