Men egentlig har jeg ikke hatt noen spesielle forventninger, for av erfaring vet jeg at det er best å være forberedt på hva som helst - ellers risikerer jeg å bli skuffa. Så det har jeg sett på som et slags motto for reisen: Hvis jeg drar dit med et åpent sinn, kommer jeg helt sikkert tilbake med et rikere hjerte - uansett! Og så er det jo meningen at explorius skal finne meg en "ordinær new zealandsk familie", så jeg trenger nok ikke være redd for at jeg havner i en familie av noe ektremt tilfelle.
Den siste tiden har jeg sjekket mailen min ved hver eneste mulighet. På datarommet i hvert friminutt, og minst hvert 10. minutt mens jeg har vært hjemme. Jeg tenkte at det må jo være på tide med litt informasjon! Hvorfor tar dette så lang tid - er det ingen familie som vil ha meg, eller? Men nå har det endelig skjedd noe! Den samarbeidende organisasjonen i NZ har visstnok funnet en vertsfamilie til meg i Auckland, men det var tydeligvis alt de hadde å si. Ingen navn, ingen som helst detaljer. Å, så nervepirrende! Nå er det bestemt hos hvem jeg skal bo, men jeg får ikke vite det! Men det at jeg skal bo i Auckland synes jeg er veldig, veldig kult. Det er New Zealands største by, så her finnes et åpent hav av muligheter!
This is Auckland:
Nå er det bare...omtrent 7 uker til jeg skal dra! Det føles Helt(!) uvirkelig. Jeg kunne brukt mange sider på å prøve å beskrive hvor uendelig langt borte reisen virker for meg, men det skal jeg spare leseren for. Jeg tror ikke det hele går opp for meg før jeg sitter på flyet...
Klokken er nå 22:51, og jeg skal legge meg i senga og bare tenkte - slik som jeg alltid gjør noen timer før jeg klarer å sove. Jeg kan jo prøve å realisere i hodet mitt at jeg skal bo i Auckland i 8 måneder! Se for meg meg selv som...surfer! Går i skoleuniform! Snakker med den herlige Kiwidialekten...
B-)
