Datan min er odelagt. Og jeg gidder ikke sidde ved pc'n uansett, for naa har jeg faktisk et sosialt liv - endelig!!! Men det er kanskje en og annen som fortsatt er inne paa bloggen min en gang i maaneden, saa her kommer en bitteliten oppdatering (uten bilder desverre, for de har jeg paa datan min, r.i.p).
So... South Island Tour! Det var helt, helt utrolig kult. Soroya i New Zealand minnet meg veldig mye om Norge, eller det jeg forstiller meg er veldig typisk norskt landskap (jeg har ikke reist saa mye rundt i landet jeg bor i hehe). Det er veldig annerledes enn nordoya (som jeg bor paa), hvor vi har Sub-tropiskt klima, med palmer og papegoyer. Men landskapet var skikkelig "dramatisk", og det var saa vakkert! Jeg hadde lyst til aa ta bilde av hvert eneste tre, hver stein, hvert fjell i the Southern Alpes, som fjellkjeden heter - saa fint var det (men saa kommer i tillegg at jeg er litt naturfreak)... Hvertfall, yndlingsstedet mitt og den storste highlighten var Queenstown, New Zealands party- og eventyr-hovedstad, hvor vi oppholdt oss i tre dager. Det var sinnsykt fint, aah... Her dro jeg paa 'Ride of the Rings' hesteridetur gjennom landskapet fra Ringenes Herre! Jeg tok helt av... "Herregudherregudherregud det der er treet hvor Boromir dode!!!!" Osv... Og saa, neste morgen: det RAAESTE jeg har gjort i mitt liv: 134 meter Bungy!!! For de som ikke ser helt klart for seg hva bungy jumping er: Man faar en strikk festet rundt anklene, og saa kasssster man seg fra en bro eller fra et taarn eller, i mitt tilfelle: en liten 'boks' av en konstruksjon festet til noen staalledninger, som henger 134 meter over en ode dal med en tynn liten elv rennende der nede i det fjerne. Det var sykt. SYKT! Syyykt. Nevnte jeg at det var sykt? For det var det. Andre ting jeg hadde glede av paa turen: Helikoptertur over isbre (med snolanding), bading, blaaeste sjoen jeg noengang har sett, fantastiske turer gjennom bush og fjellandskap, stalke en selkolloni, LaserStrike (paintball, men laserstraaler i morket), shopping, lange bussturer hvor jeg bl.a laerte meg aa mekke rubikskuben, PuzzleWorld (en senter for de rareste optiske illusjoner), loke rundt og finne paa sprell og lope rundt med en 'free hugs'-plakat og leke med elektrisk stromgjerde og laere litt thailandsk +++ og synge og le og graate og skrike med den mest fantastiske menneskegjeng!! Det var en liten del av sommerferien min.
Ja, og som jeg nevnte saa har jeg et fhlottt sosialt liv i Auckland naa, noe som er bra, men ogsaa trist, siden jeg drar hjem om ca 6 uker . . .Heh. (Grunnen til at jeg ikke hadde saa mange venner i Sth Auckland var vel mest fordi ingen rundt meg snakket engelsk). Jeg digger den nye skolen min! Og paa fritiden henger vi paa stranda, i byen, paa lekeplassenhehe... I gaar var vi paa en kinesisk lanternefestival og loka rundt i byen hele natta. Det er mye som skjer i Auckland, saa jeg gleder meg i grunn til jeg bli 18, rett for jeg drar hjem.
Shit jeg er trott, maa legge meg azz.........
Saturday, 27 February 2010
Monday, 28 December 2009
Rotorua Camp, 12.-18. desember
Rotorua en av de mest populære stedene på Nord-øya, og er en 4-5 timers busstur bra büen min, Auckland. Campen var drrrrrritgøy! Vi var 37 utvekslingsstudenter, for det meste fra Skandinavia (hører Finnland med?), USA og Kanada (+ noen tyskere, noen Japanere, Thailendere, en Italiener og en helsprø portugisisk party-jente). Vi bodde på et vandrehjem et vakkert sted ved en elv, litt utenfor Rotorua sentrum, og uken var stappet full av utflukter og aktiviteter fra morgen til kveld. Jeg vil bare fortelle litt om hva jeg likte best på turen...
Varme kilder!
Rotorua er veldig kjent for den termiske aktiviteten i området - kokende varme kilder som kommer opp fra jordens indre. Faktisk så kan det skje når som helst, hvor som helst i Rotorua at en mini-geysir spretter opp i en hage, eller til og med under et hus! Vi så geysirer som sprutet opp fra fjellsprekken; tykk, boblende gjørme og hvit damp fra rykende kratere... Imponerende! En av dagene dro vi også til et spa, hvor man bader i og blir helbredet av termisk vann med spesielle mineraler i.
Det var en negativ side ved dette fenomenet, da...som var umulig å ikke legge merke til: stanken. I hele Rotorua dveler en deiillig, kraftig svovelstank - herved også det stygge kallenavnet, "Rottenrua". Det sies at det er slik det lukter i helvete... Men tss, vi brydde oss ikke om det!
Maorikultur!
Rotorua er den største konsentrasjonen av Maorier (NZ's urbefolkning), og her finnes det mange kulturelle arrangementer og kunstsentre osv osv. Vi var inne i en gjenskapning av en gammel Maorilandsby, hvor man kunne se hvordan de levde før Europeerne ankom på 1700-tallet. De ankom i en waka (kano), fremførte en Haka (krigsdans - veldig kult!), og vi spiske tradisjonelt "Hangi"-middag, som kokes i et svært hull i bakken. Jeg har lært mye interessant om Maoriene, og jeg er helt fascinert! På vandrehjemmet lærte vi en Haka og en Maorisang av den superkule tour manager'n, Johnny.
Dyr!
Vi var på et gærent saueshow med en gæren bonde som presenterte en helt haug med forskjellige, rare, gigannntiske sauer og...det var bare helt gærent. Vi var også i "the Kiwi Encounter"...har dere hørt om Kiwifuglen? Hvertfall, det er New Zealands Nationalfugl og et av landets viktigste symboler. Den er skikkelig kul, egentlig altfor rar til å være fugl (kan ikke fly engang)... Den lever kun i NZ, og desverre så er den utrydningstruet, siden Europeerne brakte med seg pattedyr som ikke levde der før osv. En del av meg er helt naturfreak og ville bli i Rotorua for å jobbe frivillig i Kiwi Encounter, hvor de redder Kiwieggene fra naturen og tar vare på chicken til de er 6 mnd. De er unike, flottte skapninger alzzo...
Fritid!
Vi fikk litt fritid også, hvor vi vandret rundt i vakre Rotorua, eller stakk til sjøen og badet og spilte Touch (Rugby, men uten taklinger) i gresset. Den sosiale delen var det viktigste ved hele campen; det å møte alle folka som er i samme situasjon, har like mye å fortelle, like mye å klage over når det gjelder den uprofesjonelle organisasjonen, hehe... Det var så mange kule og gærne og livlige folk, og campen hadde IKKE vært det samme uten dem!
Sist, men egentlig på 1. plass:
EXTRREEEME!
Vi hadde mange muligheter til å prøve småting, som en 30m bungee, swoop swing (bungee, men så sitter man, og svinger istedet for å sprette opp igjen), jet boat blabla, men jeg sparte pengene til.....FALLSKJERMHOPPING!!! Det stemmer, I did it! Beste dagen I MITT LIV!! Hvis jeg begynner å fortelle om hvordan det var, kommer jeg til å skrive en bok. Raftingen senere den samme dagen, som var grade 5, en av verdens mest ekstreme (med en 7m høy foss man raser ned og greier), var kjedelig i forhold... Jo, og så prøve jeg Zorbing, da - det var en annen dag - det var fett! I bikini sklir man inn i en svær plastikkball med litt vann i, som er innenfor en enda større plastikkball med mye luft imellom, og så får man et kraftig dytt før man ruller ned en humpete zig-zag-bane. Tenkte jeg skulle prøve å gå inni den, men hah! Du bare ligger der og ler og vet ikke hva som er opp eller ned, haha...
Her er noen bilder, men det kommer mange fler på facebook!
Heeere we go:
Jeg er litt stolt, da. Det er vel lov...?
Nå har det jo vært jul og greier, trenger ikke fortelle så mye mer om det enn at jeg var i Christchurch på sørøya, hos vertsmoren mins foreldre, den var veldig varmt og veldig mye mat og veldig mange folk og ikke minst veldig mange presanger (500 til Brontë)!! Den kuleste gaven som lå under treet til meg var vel et gavekort til den høyeste bungeejump'en i New Zealand som er 134 m høy!! Åh, jeg hoppet i taket da jeg leste det. Den er i Queenstown, så jeg får kjørt den på South Island Tour en gang fra 12.-23. januar. SKOJ!!!
Så folkens - fallskjermhopp var bare begynnelsen på eventyret!
Varme kilder!
Rotorua er veldig kjent for den termiske aktiviteten i området - kokende varme kilder som kommer opp fra jordens indre. Faktisk så kan det skje når som helst, hvor som helst i Rotorua at en mini-geysir spretter opp i en hage, eller til og med under et hus! Vi så geysirer som sprutet opp fra fjellsprekken; tykk, boblende gjørme og hvit damp fra rykende kratere... Imponerende! En av dagene dro vi også til et spa, hvor man bader i og blir helbredet av termisk vann med spesielle mineraler i.
Det var en negativ side ved dette fenomenet, da...som var umulig å ikke legge merke til: stanken. I hele Rotorua dveler en deiillig, kraftig svovelstank - herved også det stygge kallenavnet, "Rottenrua". Det sies at det er slik det lukter i helvete... Men tss, vi brydde oss ikke om det!
Maorikultur!
Rotorua er den største konsentrasjonen av Maorier (NZ's urbefolkning), og her finnes det mange kulturelle arrangementer og kunstsentre osv osv. Vi var inne i en gjenskapning av en gammel Maorilandsby, hvor man kunne se hvordan de levde før Europeerne ankom på 1700-tallet. De ankom i en waka (kano), fremførte en Haka (krigsdans - veldig kult!), og vi spiske tradisjonelt "Hangi"-middag, som kokes i et svært hull i bakken. Jeg har lært mye interessant om Maoriene, og jeg er helt fascinert! På vandrehjemmet lærte vi en Haka og en Maorisang av den superkule tour manager'n, Johnny.
Dyr!
Vi var på et gærent saueshow med en gæren bonde som presenterte en helt haug med forskjellige, rare, gigannntiske sauer og...det var bare helt gærent. Vi var også i "the Kiwi Encounter"...har dere hørt om Kiwifuglen? Hvertfall, det er New Zealands Nationalfugl og et av landets viktigste symboler. Den er skikkelig kul, egentlig altfor rar til å være fugl (kan ikke fly engang)... Den lever kun i NZ, og desverre så er den utrydningstruet, siden Europeerne brakte med seg pattedyr som ikke levde der før osv. En del av meg er helt naturfreak og ville bli i Rotorua for å jobbe frivillig i Kiwi Encounter, hvor de redder Kiwieggene fra naturen og tar vare på chicken til de er 6 mnd. De er unike, flottte skapninger alzzo...
Fritid!
Vi fikk litt fritid også, hvor vi vandret rundt i vakre Rotorua, eller stakk til sjøen og badet og spilte Touch (Rugby, men uten taklinger) i gresset. Den sosiale delen var det viktigste ved hele campen; det å møte alle folka som er i samme situasjon, har like mye å fortelle, like mye å klage over når det gjelder den uprofesjonelle organisasjonen, hehe... Det var så mange kule og gærne og livlige folk, og campen hadde IKKE vært det samme uten dem!
Sist, men egentlig på 1. plass:
EXTRREEEME!
Vi hadde mange muligheter til å prøve småting, som en 30m bungee, swoop swing (bungee, men så sitter man, og svinger istedet for å sprette opp igjen), jet boat blabla, men jeg sparte pengene til.....FALLSKJERMHOPPING!!! Det stemmer, I did it! Beste dagen I MITT LIV!! Hvis jeg begynner å fortelle om hvordan det var, kommer jeg til å skrive en bok. Raftingen senere den samme dagen, som var grade 5, en av verdens mest ekstreme (med en 7m høy foss man raser ned og greier), var kjedelig i forhold... Jo, og så prøve jeg Zorbing, da - det var en annen dag - det var fett! I bikini sklir man inn i en svær plastikkball med litt vann i, som er innenfor en enda større plastikkball med mye luft imellom, og så får man et kraftig dytt før man ruller ned en humpete zig-zag-bane. Tenkte jeg skulle prøve å gå inni den, men hah! Du bare ligger der og ler og vet ikke hva som er opp eller ned, haha...
Her er noen bilder, men det kommer mange fler på facebook!
Heeere we go:
Jeg er litt stolt, da. Det er vel lov...?Nå har det jo vært jul og greier, trenger ikke fortelle så mye mer om det enn at jeg var i Christchurch på sørøya, hos vertsmoren mins foreldre, den var veldig varmt og veldig mye mat og veldig mange folk og ikke minst veldig mange presanger (500 til Brontë)!! Den kuleste gaven som lå under treet til meg var vel et gavekort til den høyeste bungeejump'en i New Zealand som er 134 m høy!! Åh, jeg hoppet i taket da jeg leste det. Den er i Queenstown, så jeg får kjørt den på South Island Tour en gang fra 12.-23. januar. SKOJ!!!
Så folkens - fallskjermhopp var bare begynnelsen på eventyret!
Thursday, 10 December 2009
Pohutakawa
er et kjent New Zealandsk tre med spesielle, røde blomster, som vakkert lyser opp nabolaget mitt. Blomstene åpner seg rundt jul, og derfor kalles Pohutakawa-treet også 'New Zealands juletre'.
Jul... Jul!? Jeg er gangske sinnsforvirra, må jeg si! Jul i New Zealand betyr strand, BBQ, Hoky-Poky-iskrem og rugby med familien. Men til tross for alt dette er juletiden veldig wannabe-vestlig. Juletrærne har fake snø og man sprayer gjerne sånn hvit spray i vinduene for å få det til å se ut som frost. Naboen vår har en svær plastiksnømann i hagen. Hm...
Nok om dette for denne gang! Nå må jeg pakke ferdig, og så farer jeg til Rotorua, et av de mest besøkte stedene i New Zealand, hvor det finnes varme kilder, geysirer, rafting, bungee jumping og mye annet gøy! Jeg skal være der i en uke med mange andre utvekslingsstudenter, og jeg tenker jeg skal få leve litt på min mer ekstreme side, whoo!
Forresten, jeg synes det er veldig slapt med kommentarer her (unntatt Emma, du er så trofast). Jeg vet at folk leser, men damådderejo gi litt tilbakemeldinger plizz!
Later :D
Jul... Jul!? Jeg er gangske sinnsforvirra, må jeg si! Jul i New Zealand betyr strand, BBQ, Hoky-Poky-iskrem og rugby med familien. Men til tross for alt dette er juletiden veldig wannabe-vestlig. Juletrærne har fake snø og man sprayer gjerne sånn hvit spray i vinduene for å få det til å se ut som frost. Naboen vår har en svær plastiksnømann i hagen. Hm...
Nok om dette for denne gang! Nå må jeg pakke ferdig, og så farer jeg til Rotorua, et av de mest besøkte stedene i New Zealand, hvor det finnes varme kilder, geysirer, rafting, bungee jumping og mye annet gøy! Jeg skal være der i en uke med mange andre utvekslingsstudenter, og jeg tenker jeg skal få leve litt på min mer ekstreme side, whoo!
Forresten, jeg synes det er veldig slapt med kommentarer her (unntatt Emma, du er så trofast). Jeg vet at folk leser, men damådderejo gi litt tilbakemeldinger plizz!
Later :D
Friday, 27 November 2009
Bok, Ipod, Bikini & Aloe Vera
...er alt jeg har trengt de to siste par ukene. Jeg har vært alene hjemme i 10 dager mens vertsfamilien har vært i India fordi de ser etter et barn å adoptere derfra, noe som kan være en lang og komplisert prosess... Hvertfall, det var DIGG å ha dette fantastiske huset helt for meg selv, damn! Mye tid gikk ble brukt på å chille alene, ligge og lese i sola, ha på drithøy musikk, løpe på tredemølla, gå turer i bush'en og langs stranda. Og selvølgelig - ligge i boblebadet hver kveld. Det er et kjempekoselig fransk bakeri rundt hjørnet hvor jeg liker og sette meg ned for å slå av en prat på fransk med den gamle bakeren med snille, rynkete øyne, som jobber der hver eneste dag. Jeg har også vært noe med Ann, eks-engelsklæreren min og en venn av vertsmoren min! Hun har vist meg litt rundt her og der, og tatt med med på barbecues osv, hvor jeg har blitt kjent med noen koselige folk. Blant annet Juliana, som er guddatteren til Ann og vertsmoren min. Vi dro på kino og så New Moon (hmm. . .okay...) og forige helg var vi på noe som kalles "Girls' day out". Der kommer du inn i en diger bygning med 100-vis av boder med reklamer forskjellige aktiviteter, smaksprøver osv, mest 'jenteting'... Vi fikk noen gratis massasje, ble sminket, spilte wii, så på danseshow, deltok i speed-teksting-konkurranse (ikke mitt talent), gikk forbi de samme bodene som hadde smaksprøver og gratis ting hundre ganger, ble tatt bilde av med heite brannmenn, heheh. Hva mer? Ehm.. Jeg klatret på klatrevegg - det var jo kjæmpemæssig! Tok med noen prospekter til utendørsaktiviter... Alt i alt - et veldig morsomt arrangement!
Jah, så har jeg vært litt på kickboksingtimer - elsker det! Igår natt kom folka hjem fra India, og vertsøsteren min ('Bee'), henger oppå meg hele tiden, har savnet meg sååå mye! Eheh, jeg lagde en sånn litt spesiell flette på henne ista, og da vi var ute og spiste sushi, ble vi stoppet 2 ganger av damer som lurte på hvordan i all verden vi hadde fått til denne fantastiske fletta! Haha!! Hun ene bare "Ååh, jeg er danselærer skjønner du, og det der hadde vært skikkelig fint å lage på alle jentene mine!!!" Jeez! Hvor ofte blir man stoppet på gata for sånt 2 ganger på rad?
Dritfint bilde alzo. Ser ut som jeg driver en merkelig dans der oppe... Faktum er at jeg var så rask at det strengt talt ikke var mulig å få et skarpt bilde av meg.
Uti vår hage...
Nå må jeg stikke og smøre den knæsjrøde nakken min med Aloe Vera Gel gett, og så er det Australian Idol, noe mange New Zealandere betrakter som det viktigste TV-programmet å få med seg. Særlig nå som en opprinnelig Maori Kiwi Boy er i finalen!
Jah, så har jeg vært litt på kickboksingtimer - elsker det! Igår natt kom folka hjem fra India, og vertsøsteren min ('Bee'), henger oppå meg hele tiden, har savnet meg sååå mye! Eheh, jeg lagde en sånn litt spesiell flette på henne ista, og da vi var ute og spiste sushi, ble vi stoppet 2 ganger av damer som lurte på hvordan i all verden vi hadde fått til denne fantastiske fletta! Haha!! Hun ene bare "Ååh, jeg er danselærer skjønner du, og det der hadde vært skikkelig fint å lage på alle jentene mine!!!" Jeez! Hvor ofte blir man stoppet på gata for sånt 2 ganger på rad?
Det er veldig lett å lage.
Dritfint bilde alzo. Ser ut som jeg driver en merkelig dans der oppe... Faktum er at jeg var så rask at det strengt talt ikke var mulig å få et skarpt bilde av meg.
Uti vår hage...
Nå må jeg stikke og smøre den knæsjrøde nakken min med Aloe Vera Gel gett, og så er det Australian Idol, noe mange New Zealandere betrakter som det viktigste TV-programmet å få med seg. Særlig nå som en opprinnelig Maori Kiwi Boy er i finalen!
Saturday, 14 November 2009
Luksushelg!
Den første helgen min hos Kate og Tim har vært den mest luksuriøse helgen jeg noengang har opplevd. På lørdag formiddag var vi på kino og så 'Michael Jackson's This is it'. Men det var ikke vanlig kino, det var "Gold Class" -kino, noe jeg ikke visste eksisterte en gang. Etter at vi hadde kjøpt billettene ble vi ført inn i en Lounge, hvor man fikk noe å drikke, og bestilte mat som man skulle få servert i kinosalen! Rett før filmens begynnelse ble vi guidet inn i salen av en fyr med tjenesteaktige bevegelser, og der ventet store, deilige godstoler med benstøtte og greier. Under filmen fikk vi servert den fancy lunchen vår... Herregud! $$$
På søndag brunch'et vi først på en fin kafé, og etter det tok Kate meg med på pedikyr! Skrekk og gru, jeg satt der og følte at tåneglene mine må være de styggeste den kinesiske pedikyrdama har sett i sin karriere (det er ikke akkurat det jeg bryr meg mest om i livet)... Vi fikk fotmassasje mens vi satt i elekstrisk massasjestol, hehe...det var ganske deilig!
Så gikk jeg meg en liten tur ned til stranden...
Lavvann. Død flyndre. Harbour Bridge er den berømte broa som skiller byen og 'The North Shore', hvor jeg bor. I bakgrunnen ser vi Auckland's Sky Tower, som er 328 m høy.
Så tok jeg meg en joggetur i Bush'en.
På søndag brunch'et vi først på en fin kafé, og etter det tok Kate meg med på pedikyr! Skrekk og gru, jeg satt der og følte at tåneglene mine må være de styggeste den kinesiske pedikyrdama har sett i sin karriere (det er ikke akkurat det jeg bryr meg mest om i livet)... Vi fikk fotmassasje mens vi satt i elekstrisk massasjestol, hehe...det var ganske deilig!
Så gikk jeg meg en liten tur ned til stranden...
Lavvann. Død flyndre. Harbour Bridge er den berømte broa som skiller byen og 'The North Shore', hvor jeg bor. I bakgrunnen ser vi Auckland's Sky Tower, som er 328 m høy.
Så tok jeg meg en joggetur i Bush'en.
I morgen skal jeg på Kickboksingprøvetime.
Cheers.
Thursday, 12 November 2009
Ny Start!
Jeg skal ikke begynne å skive om alle problemene jeg hadde med Fred og Doreen, og med å bo i Sth Auckland og gå på McAuley High. De siste par ukene har jeg ikke hatt noe særlig positivt å skrive om, og det var ikke verdt det å sette meg ned og bruke tid på å skrive om alt jeg sliter med. Jeg kan garantere at jeg hadde mer en nok grunner til å flytte, og det har jeg endlig gjort! Etter 3 og 1/2 måneder i strøket som jeg etterhvert fant ut at de aller, aller fleste New Zealandere ikke ville bodd i om de ble betalt for det.
Brun, firkanta greie = spa pool. Man bare tar av lokket og det er varmt og klart til å hoppe inn og ha det gøy med alle knappene som utløser massasjestråler.
Stua.
Piano - YESSS!
Jeg liker den katten. De har 2 ekte katter og, forresten. Den ene er usannsynlig feit. Den andre liker å slikke føttene mine mens jeg sover.
Det var i slutten av september at jeg bestemte meg for å flytte. Bytte familie og skole. Jeg følte at jeg måtte vekk fra hele området og forlate den livsstilen. Det er langt fra 'average kiwi-life', og ikke den delen av samfunnet en utvekslingsstudent bør oppleve. Det var en mer komplisert sak å byte familie enn det jeg hadde trodd. Nå er det lørdag formiddag, jeg kom hit forige onsdag, og i mellomtiden har jeg måttet bo hos den snille bibliotekaren på skolen (en ting er bra med skolen: lærerne er supergreie og omsorgsfulle. De forstår alle GODT at jeg ikke trivdes). Hvertfall, takket være engelsklæreren min og hennes initiativ (ikke organisasjonens, vel å merke), har jeg fått en herlig vertsfamilie i et deilig strøk, og jeg er happy happy happy!
Jeg bor fortsatt i Auckland (som er NZ's største by), men på nord-siden. Det er som er annen verden! Jeg er utrolig heldig som har kommet hit; dette er et av de aller fineste strøkene. Vertsforeldrene mine heter Kate og Tim, og de har en datter som fyller 6 om noen uker, Brontë [brontey]...interessant navn. Oppkalt av en forfatter, tror jeg. Hun forguder meg og skal klemme meg hele tiden og henge alltid på rommet mitt! Anywayzz - de er tydeligvis over gjennomsnitlig velstående, så jeg kommer til å nyte en del mer luksus enn det jeg er vant med. De har en Nanny som henter Brontë fra den enorme privatskolen hennes, vasker klær, rydder og lager mat; en renjøringsdame og TO gartnere, hahah! Helt utrolig. Men Tim og Kate jobber veldig mye, så jeg tror det er derfor de heller vil tilbringe tid med familien enn å vaske huset. Men....ja. Boblebad i hagen... Diger flatskjerm-tv...
Huset har perfekt plassering også. Det tar 10 min å komme seg til byen med ferga, 3 min å gå til skolen som jeg sannsynligvis skal gå på, det er en vakker strand i nærheten, kino rundt hjørnet... Jeg liker å tenke at jeg fortjener dette bittelitt, siden jeg har hatt en veldig kjip og lang start her i NZ. Det er egentlig litt rart at jeg ikke har sagt ifra tidligere. Men når du er utv. student blir du fortalt hundrevis av ganger at du må regne med at ting ikke er perfekt, annerledes enn du forventer, og du må alltid, alltid prøve å tilpasse deg, ikke gi opp... Men på et visst tidspunkt måtte jeg bare innse at det som teller er å trives, istedet for å bruke all min energi på å prøve å akseptere at alt er vanskelig!
So now I've moved on... Som sagt så føler jeg meg utrolig heldig nå, og jeg har i tillegg sommerferie framtil februar, så det er jo bare strålandes. TIL FEBRUAR! :D Desverre så har jeg ikke helt kommet inn i ungdomslivet her ennå, og da hjelper ikke de materielle tingene...men jeg finner på noe. Tror jeg skal melde meg på kickboksing! Og nanny'en skal introdusere meg for noen ungdommer hun kjenner som går på skolen jeg sannsynligvis skal begynne på. Hun er en kjempekul dame. Jeg skal bare nyte det knappe halvåret jeg har igjen her med sommer og sol! Mens jeg sitter på balkongen min iført shorts og solbriller hører jeg om hvordan folket i Norge har fått på plass ullstilongsen og kjemper seg gjennom kulde og influensa. Moaah-ha-ha-haaa...
. . . BILDER:
Brun, firkanta greie = spa pool. Man bare tar av lokket og det er varmt og klart til å hoppe inn og ha det gøy med alle knappene som utløser massasjestråler.
Stua.
Piano - YESSS!
Jeg liker den katten. De har 2 ekte katter og, forresten. Den ene er usannsynlig feit. Den andre liker å slikke føttene mine mens jeg sover.
Lampe som slås av/på når man tar på den! Ommagaad.
Sist, men ikke minst: jeg har mitt eget lite bad!Friday, 4 September 2009
Om...
...maten
- "Chips fo breakfirst, chips fo lunch, chips fo dina". The islanders spiser potetgul 24/7. Det er helt sjokkerende hvor mange ganger jeg blir tilbudt det i løpet av skoledagen (klarer å si nei takk 98% av gangene)! De sier "I'm hungry", og går og tar seg potetgull. Eller muffins, da. Hallo? Dette er ikke...mat?
- "Chips fo breakfirst, chips fo lunch, chips fo dina". The islanders spiser potetgul 24/7. Det er helt sjokkerende hvor mange ganger jeg blir tilbudt det i løpet av skoledagen (klarer å si nei takk 98% av gangene)! De sier "I'm hungry", og går og tar seg potetgull. Eller muffins, da. Hallo? Dette er ikke...mat?
- Brødet er kritthvitt. Noen ganger kjøper de "brunt brød". Det er mørke-hvitt, og bidrar fortsatt til en passe slafsete matpakke.
- En ting det heldigvis ikke er mangel på her er frukt (særlig kiwi). Så 5-om-dagen-reglen er ikke vanskelig å holde seg til.
- Take away fo dina er ikke uvanlig. Eller dypfrossen ferdigmat pælma i mikro'n. Noen ganger lager de en slags kjøttlapskaus, som egentlig inneholder mer ben enn kjøtt. MEN: når jeg er med og handler og lager mat, da er det andre boller!
- Spisemåten til folk her er forresten også noe...spesiell (pappa, du må lære meg bordskikk om igjen når jeg kommer hjem). Og TV'n er ALLTID paa naar vi spiser.
.
...utseendemessige tradisjoner
De aller fleste av the Islanders på min alder har allerede fått en tradisjonell Samoan/Tongan tatovering. Noen fra Samoa (inkludert min "mum", Doreen) har et slags gardin-mønster-tatovering, heldekkende fra knær til hofter. . . ouch. Ellers er ring-tatoveringer rund armen eller hånleddet vanlig, og de er skikkelig fine noen ganger. Mange av jentene fra Tonga har gulltenner! Og jeg snakker ikke om én gulltann, men noen...ehh, gullflekker her og der. Ikke så veldig fint eller feminint, spør du meg, men....ja. Tradisjon er tradisjon.
De aller fleste av the Islanders på min alder har allerede fått en tradisjonell Samoan/Tongan tatovering. Noen fra Samoa (inkludert min "mum", Doreen) har et slags gardin-mønster-tatovering, heldekkende fra knær til hofter. . . ouch. Ellers er ring-tatoveringer rund armen eller hånleddet vanlig, og de er skikkelig fine noen ganger. Mange av jentene fra Tonga har gulltenner! Og jeg snakker ikke om én gulltann, men noen...ehh, gullflekker her og der. Ikke så veldig fint eller feminint, spør du meg, men....ja. Tradisjon er tradisjon.
HÅRET! Hallo! Mange av jentene har hår som når BAKKEN! Det er bare sykt - jeg har aldri sett så langt hår før. En stor andel av jentene jeg har snakket med har aldri, aldri klippet seg. Hos guttene er det rottehale som ruler. ALLE gutter har det (til og med en del jenter). Jeg vet ikke om dette har noe med øykulturen å gjøre eller om det bare er "in", men.... En ting er sikkert: Essj, rottehale er ikke min greie! No offence...
.
...språket
"Maan, that was like funny as!"
"Funny as...what?"
"Huh? What d'you mean?"
Åja... Her sier man visst bare "...nice as!" og "...mean as!". Det er litt rart. Og her har de skikkelig slææng. Trodde jeg skulle lære litt proper English, men hah! Im in da hood man!
Åja... Her sier man visst bare "...nice as!" og "...mean as!". Det er litt rart. Og her har de skikkelig slææng. Trodde jeg skulle lære litt proper English, men hah! Im in da hood man!
Det er mange andre forskjeller ogsaa. Folk sier "aye" hele tiden, etter en setning. "Heaps" istedet for "a lot". "Cheers" er et velbrukt Kiwi-ord, men jeg har ikke hort det blandt Oyfolket.
.
...spesielle Samoanske regler hjemme:
Det er ikke lov til aa staa mens man spiser eller drikker, det skjonner jeg. Det er heller ikke lov til aa ta med mat eller drikke paa rommet, og dette inkluderer et glass vann ved siden av sengen eller en kopp te mens jeg gjor lekser. Hmm... Spess.
The Man of the House (Fred) maa alltid sitte paa kort siden av bordet. Dette er veldig, veldig viktig.
Vanskelig aa komme paa alt paa en gang her...
Wednesday, 2 September 2009
Nationals - We are the Champions
Forige uke var jeg 5 dager i Chrischurch, for NZ National Championship i volleyball. Vi hadde 2 damelag, et i 1. divisjon og et i 2. div. Vi vant GULL i begge! Dvs, a-laget vårt er det beste dame-volleyballaget i landet! Jeg spiller på b-laget (det i 2. div), men vi er også veldig gode, hehee. Min posisjon: Libero, for de som vet hva det er. Det var utrolig gøy, og jentene er jo helt gale, herregud. Det tok av på motellet vi bodde på, for å si det sånn! Det var et svært hus, som vi hadde helt for oss selv, men kjøkken hvor vi laget vår egen mat...
Fikk ikke sett så mye av Christchurch da, for vi var for det meste i hallen eller på motellet. Eller i van'en, som vi hadde leid. Christchurch er langt fra Auckland (2 timers flyreise), på sørøya. Der er det jo veldig annerledes - det er her man finner den essensielle naturen av NZ osv... Jeg så noen snødekkede fjelltopper i den fjerne horisonten, det er alt.
De grønne t-skjortene er de kuule oppvarmingsdraktene våre. :D Vel, man ser ikke helt tydelig volleyballen på den på bildene, men det står "Manix" på ballen (istedet for Mikasa), som er laget vårt (forkortelse for Manukau South). Jeg ble forresten syk der borte da... Så nå sitter jeg hjemme menst Shiori er på skolen. Det...har skjedd noe rart med immunforsvaret mitt her!
Her er noen lagbilder! :D
Etter oppvarmingen før finalen. Svett og...litt nervøs?
Fikk ikke sett så mye av Christchurch da, for vi var for det meste i hallen eller på motellet. Eller i van'en, som vi hadde leid. Christchurch er langt fra Auckland (2 timers flyreise), på sørøya. Der er det jo veldig annerledes - det er her man finner den essensielle naturen av NZ osv... Jeg så noen snødekkede fjelltopper i den fjerne horisonten, det er alt.
De grønne t-skjortene er de kuule oppvarmingsdraktene våre. :D Vel, man ser ikke helt tydelig volleyballen på den på bildene, men det står "Manix" på ballen (istedet for Mikasa), som er laget vårt (forkortelse for Manukau South). Jeg ble forresten syk der borte da... Så nå sitter jeg hjemme menst Shiori er på skolen. Det...har skjedd noe rart med immunforsvaret mitt her!
Her er noen lagbilder! :D
Jeg er helt øverst til høyre. I tillegg til to 1. plasser fikk vi også pokal for mest verdifulle spiller, beste smasher, beste blokker og beste dommer.
Etter oppvarmingen før finalen. Svett og...litt nervøs?Saturday, 8 August 2009
At Fred & Doreen's
Nå har vi endelig fått trådløst nett her! Oh lord, hvor skal jeg starte? Og hvordan kan jeg gi folk en realistisk oppsummering av mine første tre-og-en-halv uker i New Zealand, uten å skrive en hel bok?
Jeg skal ikke si så mye om reisen, men den var...LANG!! 2 og et halvt døgn på fly og flyplasser. Men den ville vært lenger om det ikke hadde vært for de morsomme svenskene jeg reiste med. Det var en helt sinnsyk følelse å gå av flyet og tenke på hvor langt borte jeg er. Kommer aldri til å glemme hvordan jeg bare satt og måpte hele bilturen fra flyplassen (som faktisk avspiltes på VENSTRE side av veien!), med en ny japansk søster ved siden av meg og Fred foran rattet (på høyre siden av bilen, vel å merke)... Utenfor vinduet så jeg palmer og appelsintrær overalt, og de rareste trær jeg aldri har sett maken til.
Strøket:
Ehm, før jeg kom hit ble jeg fortalt at jeg skulle bli plassert i en «gjennomsnittlig New Zealandsk familie». Men jeg har havnet hos folkets minoritet – en folkegruppe som visstnok lever litt annerledes enn resten av kiwiene (Kiwi = New Zealander)... Nemlig «The Islanders». Dette er invandrerne fra paradis-øyer i stillehavet, som f.eks. Samoa, Tonga og Fiji. Fred & Doreen er fra Samoa. Det eneste hvite fjeset jeg har sett her er mitt eget speilbilde!! (Eller nei, noen av lærerne er forresten av europeisk bakgrunn.) Jeg har ikke noe imot det, men strøket jeg bor i er vel et av de litt spesielle. Jeg tror dette er området med mest kriminalitet i hele landet... Jeg skjønner derfor at Fred & Doreen er veldig overbeskyttende.
Jeg bor og går på skole i sub-urb'en i South-Auckland, altså i utkanten av storbyen. Jeg vet ikke om "Ghetto" er helt det riktige ordet, men det er liksom det første som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive strøket. Gata her består av mange, nokså like hus, lave og grå, og det er ikke noe spesielt fint ved dem. Jeg ser mange overvektige folk her, og det er tydelig at familiene har en litt dårligere livstil enn det jeg er vant med. Men det er ikke fattigdom det er snakk om, folk bare vet ikke bedre.
Skolen:
Jeg har nå gått på McAuley High School i ca 2 uker. Det er mye mer avslappet enn jeg hadde trodd! Når jeg leste "Katolsk Pigeskole" innbilte jeg meg jenter som sitter helt likt med henda i fanget og nypussede lakksko inntil hverandre. Neida, her hersker jenteramp som bare det, og det religiøse legges det ikke så mye vekt på. Skolen er veldig liten, mindre enn By Steiner'n, hvertfall! Jeg var litt av et show-off de første skoledagene, som ny, HVIT jente. Fikk mange rare blikk som sa "gosh, hvordan har hun havnet her!?", men de aller fleste var veldig imøtekommende, og viste meg rundt og forklarte alt. Jentene er veldig nysgjerrige, og vil vite alt om meg og Norge! Det var ikke noe problem å finne noen å henge med i friminuttene. Jeg har fått mange komplimenter for min vakre blå/grønn/grå øyne, hehehe... Forresten så er det noen som bruker blå kontaktlinser her, de ser ut som om de er tatt rett ut fra en psyko skrekkfilm, med andre ord: ikke heelt naturlig.
Jaa, så det er lett å snakke med folk, men jeg tror jeg trenger litt tid før jeg virkelig føler at jeg passer inn. Det er også vanskelig å venne seg til å være omringet av kun jenter hele tiden. (Jeg som alltid har vært en slik en guttesverm, pffh...). Neida, men jenter kan være ekstremt slitsomme i lengden! Har ikke opplevd den "ekstreme" siden ennå, men... av erfaring vet jeg at dagen vil komme hvor jeg vil være drittlei jenter. Jeg har merket at det er en del baksnakking og generell bitching som pågår, og sånn er bare ikke jeg. Dessuten, ingen har lik musikksmak som meg. Blæ.
Jeg går i Year 12. Skolesystemet her er veldig annerledes. Skal ikke gå i detaljer, for det er så mye, men kanskje ikke det som er mest interessant. Jeg kunne velge 4 fag, og jeg valgte matte, biologi, gym og historie. Disse fagene har jeg 5 ganger i uken! I tillegg har jeg obligatorisk engelsk, religion (hvor vi hittil bare har bladd litt rundt i bibelen og sett på film) og FCL: finance et-eller-annet (om vår økonomiske framtid...). Så vi har få fag, og flere timer av hvert fag. Jeg savner veldig den kreative delen (kunst, musikk osv), men jeg måtte velge visse fag for å få skoleåret godkjent. Anyways, jeg kan velge nye etter hvert.
Familie og Fritid:
Fred & Doreen er... flotte mennesker! Trenger egentlig ikke å si så mye mer. Som sagt så har de ingen barn, men jeg har jo japanske Shiori! Hun er en kjempesøt jente, som nikker og smiler og takker hele tiden og sier "Ooooohh" til alt. Vi deler rom og går på samme skole (men ikke i samme klasse). Fred og Doreen skal vise oss den Samoanske kulturen som den virkelig er; de skal nemlig ta oss med dit! I 3 uker i Desember (da er det sommer)! Jeg lover deg mann, det er paradis. Hvite strender, kokosnøtter og korallrev...
Noe som gjør meg litt frustrert for øyeblikket, er at hele hverdagen består av å sitte inne i huset. Jeg gjør for det meste lekser, spiser og ser på TV. Det var ikke det jeg kom hit for å gjøre! Jeg mener, dette kunne jeg like gjerne gjort hjemme i Norge... Det har ikke noe med mitt initiativ å gjøre, for jeg brenner etter å komme meg ut og utforske alt som er å utforske. Saken er at jeg og Shiori ikke får lov til å gå ut av huset på egenhånd, for gatene er utrygge for jenter som oss. Vi blir kjørt og hentet til/fra skolen hver dag. Jeg er vant med å ha mye mer frihet sånn sett - jeg liker å være selvstendig og gjøre ting på egenhånd av og til. Om det bare er å ta en liten joggetur...! Jeg har faktisk ikke utvekslet et ENESTE ord med en gutt på min alder her! Gutter blir nesten sett på noe ONDT, som jenter må beskytte seg for. (Er ikke så rart, det er masse fylla-graviditet og faenskap - unnskyld uttrykket - i ungdomsmiljøet her).
MEN... Nå er det jo faktisk fortsatt vinter her, og det er kaldt og regnfult (varmt i forhold til norsk vinter da, selvfølgelig). Jeg får bare gjøre det beste ut av situasjonen, og glede meg til sommeren, for da er jeg sikker på at vi kommer til å dra på mange fine utflukter. Forresten, så har jeg nettopp joina det lokale volleyball-teamet (som er utrolig bra), så jeg får løslatt litt frustrasjon og overflødig energi her.
Jaja, jeg prøvde å ikke ha noen spesielle forventninger før jeg kom hit, men noen får man jo alltid. Ting er veeldig annerledes enn jeg hadde trodd, men jeg har mange ting jeg gleder meg til (Samoa, f.eks!!), og jeg tror at jeg kan ha en flott tid her! Å herregud, nå bladde jeg akkurat til bake og tenkte: hvem gidder å lese alt dette!? Når jeg først forteller så forteller jeg. Om du faktisk er en av de ekstra-interesserte og leste dette innlegget, forplikter du deg herved til å gi en liten tilbakemelding i kommentarfeltet nedenfor. Neida, men det hadde vært koz.
Her er noen bilder av meg & Shiori i uniform etc. Ikke særlig kvalitetsbilder foreløbig, for de som har et ordentlig øye for fotografi, men mine fantastiske speilrefleksbilder skal snart lastes ned. Enjoy.
Jeg skal ikke si så mye om reisen, men den var...LANG!! 2 og et halvt døgn på fly og flyplasser. Men den ville vært lenger om det ikke hadde vært for de morsomme svenskene jeg reiste med. Det var en helt sinnsyk følelse å gå av flyet og tenke på hvor langt borte jeg er. Kommer aldri til å glemme hvordan jeg bare satt og måpte hele bilturen fra flyplassen (som faktisk avspiltes på VENSTRE side av veien!), med en ny japansk søster ved siden av meg og Fred foran rattet (på høyre siden av bilen, vel å merke)... Utenfor vinduet så jeg palmer og appelsintrær overalt, og de rareste trær jeg aldri har sett maken til.
Strøket:
Ehm, før jeg kom hit ble jeg fortalt at jeg skulle bli plassert i en «gjennomsnittlig New Zealandsk familie». Men jeg har havnet hos folkets minoritet – en folkegruppe som visstnok lever litt annerledes enn resten av kiwiene (Kiwi = New Zealander)... Nemlig «The Islanders». Dette er invandrerne fra paradis-øyer i stillehavet, som f.eks. Samoa, Tonga og Fiji. Fred & Doreen er fra Samoa. Det eneste hvite fjeset jeg har sett her er mitt eget speilbilde!! (Eller nei, noen av lærerne er forresten av europeisk bakgrunn.) Jeg har ikke noe imot det, men strøket jeg bor i er vel et av de litt spesielle. Jeg tror dette er området med mest kriminalitet i hele landet... Jeg skjønner derfor at Fred & Doreen er veldig overbeskyttende.
Jeg bor og går på skole i sub-urb'en i South-Auckland, altså i utkanten av storbyen. Jeg vet ikke om "Ghetto" er helt det riktige ordet, men det er liksom det første som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive strøket. Gata her består av mange, nokså like hus, lave og grå, og det er ikke noe spesielt fint ved dem. Jeg ser mange overvektige folk her, og det er tydelig at familiene har en litt dårligere livstil enn det jeg er vant med. Men det er ikke fattigdom det er snakk om, folk bare vet ikke bedre.
Skolen:
Jeg har nå gått på McAuley High School i ca 2 uker. Det er mye mer avslappet enn jeg hadde trodd! Når jeg leste "Katolsk Pigeskole" innbilte jeg meg jenter som sitter helt likt med henda i fanget og nypussede lakksko inntil hverandre. Neida, her hersker jenteramp som bare det, og det religiøse legges det ikke så mye vekt på. Skolen er veldig liten, mindre enn By Steiner'n, hvertfall! Jeg var litt av et show-off de første skoledagene, som ny, HVIT jente. Fikk mange rare blikk som sa "gosh, hvordan har hun havnet her!?", men de aller fleste var veldig imøtekommende, og viste meg rundt og forklarte alt. Jentene er veldig nysgjerrige, og vil vite alt om meg og Norge! Det var ikke noe problem å finne noen å henge med i friminuttene. Jeg har fått mange komplimenter for min vakre blå/grønn/grå øyne, hehehe... Forresten så er det noen som bruker blå kontaktlinser her, de ser ut som om de er tatt rett ut fra en psyko skrekkfilm, med andre ord: ikke heelt naturlig.
Jaa, så det er lett å snakke med folk, men jeg tror jeg trenger litt tid før jeg virkelig føler at jeg passer inn. Det er også vanskelig å venne seg til å være omringet av kun jenter hele tiden. (Jeg som alltid har vært en slik en guttesverm, pffh...). Neida, men jenter kan være ekstremt slitsomme i lengden! Har ikke opplevd den "ekstreme" siden ennå, men... av erfaring vet jeg at dagen vil komme hvor jeg vil være drittlei jenter. Jeg har merket at det er en del baksnakking og generell bitching som pågår, og sånn er bare ikke jeg. Dessuten, ingen har lik musikksmak som meg. Blæ.
Jeg går i Year 12. Skolesystemet her er veldig annerledes. Skal ikke gå i detaljer, for det er så mye, men kanskje ikke det som er mest interessant. Jeg kunne velge 4 fag, og jeg valgte matte, biologi, gym og historie. Disse fagene har jeg 5 ganger i uken! I tillegg har jeg obligatorisk engelsk, religion (hvor vi hittil bare har bladd litt rundt i bibelen og sett på film) og FCL: finance et-eller-annet (om vår økonomiske framtid...). Så vi har få fag, og flere timer av hvert fag. Jeg savner veldig den kreative delen (kunst, musikk osv), men jeg måtte velge visse fag for å få skoleåret godkjent. Anyways, jeg kan velge nye etter hvert.
Familie og Fritid:
Fred & Doreen er... flotte mennesker! Trenger egentlig ikke å si så mye mer. Som sagt så har de ingen barn, men jeg har jo japanske Shiori! Hun er en kjempesøt jente, som nikker og smiler og takker hele tiden og sier "Ooooohh" til alt. Vi deler rom og går på samme skole (men ikke i samme klasse). Fred og Doreen skal vise oss den Samoanske kulturen som den virkelig er; de skal nemlig ta oss med dit! I 3 uker i Desember (da er det sommer)! Jeg lover deg mann, det er paradis. Hvite strender, kokosnøtter og korallrev...
Noe som gjør meg litt frustrert for øyeblikket, er at hele hverdagen består av å sitte inne i huset. Jeg gjør for det meste lekser, spiser og ser på TV. Det var ikke det jeg kom hit for å gjøre! Jeg mener, dette kunne jeg like gjerne gjort hjemme i Norge... Det har ikke noe med mitt initiativ å gjøre, for jeg brenner etter å komme meg ut og utforske alt som er å utforske. Saken er at jeg og Shiori ikke får lov til å gå ut av huset på egenhånd, for gatene er utrygge for jenter som oss. Vi blir kjørt og hentet til/fra skolen hver dag. Jeg er vant med å ha mye mer frihet sånn sett - jeg liker å være selvstendig og gjøre ting på egenhånd av og til. Om det bare er å ta en liten joggetur...! Jeg har faktisk ikke utvekslet et ENESTE ord med en gutt på min alder her! Gutter blir nesten sett på noe ONDT, som jenter må beskytte seg for. (Er ikke så rart, det er masse fylla-graviditet og faenskap - unnskyld uttrykket - i ungdomsmiljøet her).
MEN... Nå er det jo faktisk fortsatt vinter her, og det er kaldt og regnfult (varmt i forhold til norsk vinter da, selvfølgelig). Jeg får bare gjøre det beste ut av situasjonen, og glede meg til sommeren, for da er jeg sikker på at vi kommer til å dra på mange fine utflukter. Forresten, så har jeg nettopp joina det lokale volleyball-teamet (som er utrolig bra), så jeg får løslatt litt frustrasjon og overflødig energi her.
*
Jaja, jeg prøvde å ikke ha noen spesielle forventninger før jeg kom hit, men noen får man jo alltid. Ting er veeldig annerledes enn jeg hadde trodd, men jeg har mange ting jeg gleder meg til (Samoa, f.eks!!), og jeg tror at jeg kan ha en flott tid her! Å herregud, nå bladde jeg akkurat til bake og tenkte: hvem gidder å lese alt dette!? Når jeg først forteller så forteller jeg. Om du faktisk er en av de ekstra-interesserte og leste dette innlegget, forplikter du deg herved til å gi en liten tilbakemelding i kommentarfeltet nedenfor. Neida, men det hadde vært koz.
Her er noen bilder av meg & Shiori i uniform etc. Ikke særlig kvalitetsbilder foreløbig, for de som har et ordentlig øye for fotografi, men mine fantastiske speilrefleksbilder skal snart lastes ned. Enjoy.
Subscribe to:
Posts (Atom)
